Bærekraft – hvorfor skal Risa og anleggsbransjen bry seg?

«Grønne miljøbygg har lavere risiko enn grå bygg», sa nylig banksjef i DNB, Olav T. Løvstad under et foredrag jeg hørte. Jeg mener uttalelsen er viktig og peker framover mot hva vi vil se stadig mer av: Grønne løsninger blir oppfattet som tryggere investeringer enn mer tradisjonelle måter å løse utfordringene på.

Bank og finans er opptatt av risiko, og vi skal lytte til signalene fra bransjen. Finans Norge har utarbeidet et «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen». Vinnerne i finansbransjen blir de som greier å finne tiltak der det kan gis grønne lån. Samtidig stiller långiverne stadig strengere krav til dokumentasjon på hvordan tiltaket som finansieres bidrar til mindre utslipp og mer miljøvennlige løsninger. For oss i Risa er dette signaler om hvordan vi nå må rigge oss.

Selv merker jeg at noe er i ferd med å skje også i vår egen bransjen. Anleggsbransjen er en stor bidragsyter til utslipp av klimagasser, samtidig er det mye vi kan gjøre for å få ned utslippene. De mest drastiske tiltakene ligger dessverre enda noen år fram i tid, men utviklingen av ny teknologi går nå raskere enn noen gang. Jeg var nylig på besøk hos Volvo Maskin i Sverige og fikk et blikk inn i denne framtiden. Det er ikke slik at vi kommer til å gå fra en fossil virkelighet til en utslippsfri over natten. På veien mot mindre utslipp må vi være forberedt på ulike faser, der vi også må være innstilt på å organisere arbeidet på andre måter en slik vi tradisjonelt gjør det.

Da er vi inne på begrepet bærekraftig. Jeg synes dette er et godt ord. Det må likevel ikke misbrukes, slik vi ser iblant. Det skal forplikte å si at vi opptrer bærekraftig, dette er det motsatte av tomme ord. Vi som driver i anleggsbransjen er ikke vant til å love noe vi ikke kan holde, vi er en del av en handlekraftig bransje. Det er derfor jeg har så stor tro på bransjens bidrag her, vi liker ikke tomme ord. Det finnes gode verktøy for å si noe om hvor miljøvennlig et tiltak er. I byggebransjen brukes stadig oftere Breeam-Nor for å miljøsertifisere bygninger. Her deltar kommuner, arkitekter, entreprenører og andre relevante aktører. I tiden framover vil vi få stadig bedre slike verktøy – verktøy som også vi i anleggsbransjen kan bruke for å dokumentere hva vi gjør og hvordan dette virker.

I Risa startet vi arbeidet med Ekta vare for snart fem år siden. Dette er nettopp en satsing som gjør oss bedre i stand til å forstå vår egen rolle i de store sammenhengene, og ikke minst hvordan det vi gjør påvirker både klima og folk rundt oss. I løpet av disse årene har Ekta vare blitt stadig mer relevant. Et sterkt signal om at noe skjer er at vi stadig oftere hører om banker eller andre finansinstitusjoner som ikke ønsker å delta i finansiering av tiltak som ikke er bærekraftige. Eksempler på slike tiltak er bygg som ikke kan dokumenteres å være bærekraftige. Vi må erkjenne at det å opptre bærekraftig og dokumentere at vi gjør det er framtidens måte å jobbe på.

Vi bygger flere vindparker for tiden. De som finansierer disse er gjerne institusjonelle investorer, for eksempel pensjonsfond. Investeringene er svært langsiktige, perspektivet går gjerne over flere tiår. For disse investorene er det viktig å være en konstruktiv samarbeidspartner for samfunnet rundt. Prosjektene er gode eksempler på at samfunnsnytte, bærekraft og inntjening henger nært sammen.

Å jobbe på en bærekraftig måte er motiverende. La oss gå i bresjen og vise at vi kan. I Risa engasjerte vi oss tidlig i disse spørsmålene, blant annet som en aktiv deltaker i Klimapartner Rogaland, i konstruktivt samarbeid med Bellona og andre bransjeaktører om framtidige forskning og utvikling og etter hvert også i internasjonalt FoU-samarbeid om grønne løsninger. Dette arbeidet er blant det mest spennende og givende vi driver med for tiden, og mitt nyttårsønske er at 2019 blir et år der hele anleggsbransjen viser hva bærekraftig virkelig handler om.